mandag 22. mars 2010

Det kribler i kroppen, er det vår?

Jeg snakker med deg på telefonen, hører stemmen din klart og tydelig. Vet du er milevis ifra meg, men det føles ikke slik.

Kjenner varmen i ordene legge seg rundt meg, hører ordene snike seg inn. Merker kroppen begynner å krible og fantasien jobber. Kroppen min husker bedre enn jeg ønsker.

Legger ei hånd mellom beina og kjenner fuktigheten er på plass.

Lar en finger finne veien dit den er godt kjent, merker ikke selv at jeg blir fraværende men det merker du. :) Du vet hva jeg gjør.

5 kommentarer:

  1. Å, så fint du skriver!

    SvarSlett
  2. Takker... :)savner litt om dagen nå.. hehe... Da kommer det ut i ord...

    SvarSlett
  3. Jeg vet også hva du gjør...
    ganske så velkjent vil jeg si ;)

    SvarSlett
  4. fin tekst, eg liker det du skriver :)

    SvarSlett